Ole Heggeset Sand

Etter å ha definert våre mål, analysert situasjonen her og nå og sett på mulighetene vi har, har vi kommet langt. Men det hjelper lite å vite hvor vi vil hen, og hvordan vi skal komme oss dit, med mindre vi faktisk tar steget og gjør noe.

I dag skal vi se på den siste bokstaven i coachingmetoden GROW. "W" står for "Will", vilje. Vi stiller spørsmålene: konkret hva skal jeg gjøre, og når? Hva kan hindre meg i klare det og hva kan jeg gjøre for å motvirke det?

Vi har alle stunder der målet virker altfor langt borte, og da er det lett å stoppe opp. På dette stadiet i GROW er oppfordringen å handle. Vi må ta beslutninger om konkrete ting vi skal gjøre her og nå, for så realisere de beslutningene, passe på at vi ikke går tilbake i gamle tanke- og væremåter. Vi må fortsette fremover. Alltid fremover mot målet.

Min hverdag på Oxford er virkelig travel. Jeg må definitivt følge oppfordringen om å handle. I kveld er planen å få skrevet et 2500-ord essay før midnatt! Jeg lager en plan og gir jernet. 

La oss gå litt tilbake i tid. Jeg vil snakke kort om et mål, eller Målet: å være lykkelig. En av tingene som gjør meg lykkelig, er å føle at jeg gjør de riktige tingene. Ikke "riktige" i forhold til hva folk forventer av meg (det tror jeg nemlig ikke nødvendigvis er riktig), og heller ikke de "strategisk" riktige tingene, som å velge det studiet som gir sikrest jobb eller høyest lønn. Nei, de riktige valgene handler om hva slags menneske jeg vil være, om hva slags prinsipper jeg vil leve livet mitt etter.

Et av de prinsippene er å gripe muligheter jeg står overfor, som vi snakket om forrige gang.  I dag er jeg veldig glad for å kunne fortelle deg at jeg har gjort akkurat det, og at en ny og spennende opplevelse venter meg.

Jeg har nettopp fått meg en sommerjobb jeg virkelig gleder meg til. Jeg skal være delegasjonsleder på en CISV-leir. Kort om hva det er. CISV er en organisasjon som jobber for fred ved å være med på å utvikle "ansvarsfulle og fordomsfrie verdensborgere". Dette viktige arbeidet gjøres blant annet på sommerleire, som den jeg skal være med på, ved å gi barn og unge fra mange land en mulighet til å bli kjent med hverandre og hverandres kultur, gjennom samarbeid, diskusjoner og hygge.

Jeg håper altså på en spennende og givende opplevelse i sommer. Men det kunne fort sett annerledes ut, hadde jeg ikke stilt spørsmål om hva jeg ønsker, om mulige hindringer og hva jeg kan gjøre for å møte dem, hadde beslutningen om å ta jobben vært mye vanskeligere. Å identifisere hindringer og å vite konkret hvordan vi skal møte dem, er viktig for å kunne gjennomføre det en har bestemt seg for.

Nok en gang har det vist seg at tidsmangel er den største hindringen på Oxford. For noen blir kanskje (den ikke optimale) løsningen å lese bøker som "Hvordan snakke om bøker du ikke har lest."

CISV er en frivillig organisasjon der så og si alle jobber ulønnet. Selv om jeg er en tilhenger av frivillig arbeid, er dette utfordrende for meg som student. Pengene jeg kunne ha tjent på en sommerjobb hadde kommet godt med til høsten, og konsekvensene av ikke å ha de pengene kommer jeg til å merke. Økonomi er altså en av hindringene jeg stod overfor da jeg skulle bestemme meg. Hvordan skulle jeg løse det? At pengene ikke strekker til, føler vel de fleste av oss uansett. Og heldigvis blir det litt penger fra lånekassen. Jeg valgte å fokusere på det positive, og på hva jeg som person kan få ut av, og føle at jeg bidrar med, på leiren.

En annen mulig hindring for denne sommerjobben, var at jeg måtte gi opp ferien jeg hadde planlagt med familien, som jeg ikke ser så ofte. Det var det vanskeligste, egentlig. Jeg visste at de andre, som jeg, hadde gledet seg til å se hverandre i sommer. Vi får allikevel noen dager sammen, heldigvis. Også her ble positivitet og å tenke på hva jeg ville oppnå med leiren, løsningen ...

Til syvende og sist ble jeg veldig sikker på å ha tatt det riktige valget. Det er en fantastisk mulighet på flere måter. "Vil det hjelpe meg å nå målet mitt?", er et annet spørsmål vi må stille oss under "Will". Her kan jeg nok trygt svare at "ja, det gjør det." 

For to år siden dro jeg til Kambodsja for å jobbe med lokale frivillige organisasjoner, et annet eksempel på ikke bare å ha et mål, men å gjøre noe for å nå det. Bildet er av en artikkel jeg skrev for ANSA-nytt. 

Håper du ikke er lei av å høre om Aristoteles. Han snakket mye om det å utvikle seg som personer, ved å øve på å være et godt menneske, ved å få inn de riktige rutinene og  verdiene. Familie og venner har lært meg mye, UWC har utviklet det. Nå har jeg en fin mulighet til å fortsette å dyrke prinsippene jeg tror på, som jeg tror kan gjøre oss alle til bedre medmennesker. Så ja, jeg tror at en sommerjobb med fokus på mennesker, miljø og rettferdighet vil hjelpe meg mot målet, å være det mennesket jeg vil være. Forhåpentlig vis vil jobben være bra å ha på CV'en, men mest av alt er jeg glad for at den kan bli en veldig givende opplevelse, og en fin mulighet til å gi noe tilbake.

Motivasjonen er på topp, og med dette avslutter jeg nå denne miniserien om coachingmetoden GROW. Håper du har likt å lese om den, og at du kan ha fått noe ut av det også. Om du skal huske én ting om metoden, er det spørsmålene. Still dem til deg selv når du står i stampe og føler at tiden er moden for forandring. Om du skal huske noe fra mine eksempler, håper jeg det blir å følge hjertet.

Serien om GROW er over, men jeg er her fortsatt. Vi blogges fremover om mitt liv her i Oxford, om gledene og utfordringene studielivet og det å være utenlandsstudent, byr på. Ha en fin helg!

Det kommer mer fra Oxford fremover :) Du får følge med om du vil vite hvordan det er å bli grillet av rektor og to professorer for 'manglende arbeidsinnsats'. Det er Oxford standarden, men kan fortsatt være ganske skummelt!